Tilbake

Alt du må vite om AMS-strømmålerne

Du har sikkert fått det med deg, eller allerede hatt en elektriker hjemme hos deg. Før vi skriver 2019 skal alle strømmålere i landet erstattes med såkalte AMS-målere.

AMS er egentlig en forkortelse for Avanserte Måle- og Styringssystemer, men de fleste omtaler dem som automatiske strømmålere. Noen kaller dem også digitale strømmålere, eller smarte strømmålere. Alle disse begrepene er i og for seg passende.

Hvorfor byttes strømmålerne?

Det er myndighetene som har bestemt at sikringsskapet ditt skal få ny leieboer. Hovedårsaken ligger i svakheter ved de tradisjonelle målerne, da disse ikke er tilpasset variasjonene i strømprisene gjennom døgnet.

Kort fortalt:

  • Alle strømmålere skal byttes
  • Du slipper å lese av strømmen
  • Hyppigere og mer nøyaktig
  • Nettleverandøren betaler byttet

«Ettersom målingene skjer så hyppig, kan man regne ut forbruket time for time og koble dette opp mot prisen akkurat der og da.»

Det er nemlig slik at den reelle prisen i markedet varierer fra time til time. Tidligere har prisen derfor blitt stipulert til gjennomsnittet for hver periode. Kunde eller strømselskapet har også måttet gjøre manuelle kontroller av målerstand med jevne mellomrom. Dette er ikke lenger nødvendig med de nye målerne.

Du slipper å måle forbruket selv

AMS-strømmålerne er koblet til nettet, og sender automatisk målerstand til strømselskapet ditt hver time. Faktisk har systemet kapasitet til å lese av strømmen hvert kvarter, altså 96 ganger i døgnet! Ettersom målingene skjer så hyppig kan man regne ut forbruket time for time, og koble dette opp mot strømprisen som gjelder akkurat der og da. Med andre ord vil man betale for det reelle forbruket, på godt og vondt.

Blir det dyrere eller billigere?

Hvorvidt strømregningen din blir høyere eller lavere avhenger av forbruket ditt. På samme måte som biltrafikken følger strømprisene en slags rushtid. På morgenen og ettermiddagen er altså prisen høyere enn midt på dagen eller natten. Dette har sammenheng med at strømnettet er mer belastet om morgenen (alle dusjer) og ettermiddagen (alle lager middag).

Hvis du er villig til å tilpasse forbruket ditt etter dette mønsteret vil du kunne spare penger. Følger du derimot det typiske mønsteret kan du forvente noe høyere utgifter.

«Myndighetene krever at nettselskapene etablerer nødvendige sikkerhetssystemer for å hindre misbruk av personopplysninger.»

Å skulle spise middag på natten utgår naturligvis, men du kan gjøre andre grep som er mindre invaderende. Har du elbil burde du eksempelvis lade den over natten. Det samme gjelder varmtvannsberederen dersom den har mulighet for å slike innstillinger.

Kontroversiell omlegging

Ettersom de nye strømmålerne samler inn mer data enn tidligere, og eksempelvis kan identifiserer når et hus står tomt uten at noen er hjemme, er mange bekymret for omleggingens utslag med tanke på personvernet.

For å bøte mot dette har myndighetene fremlagt et krav om at nettselskapene etablerer nødvendige sikkerhetssystemer og rutiner for å hindre misbruk av data- og personopplysninger.

Organisasjonen «Stopp smartmålerne», ledet an av Ingriid Stella Oppebøen, mener at det bør være valgfritt å installere AMS-strømmålere, skriver NRK. De stiller spørsmål ved NVEs behov for å lagre all dataen i en kryptert base, og organisasjonen jobber på vegne av nordmenn som frykter for personvernet og helsen.

I samme artikkel forteller Datatilsynets Atle Årnes at de har sikret at informasjonen kun kan brukes til å ivareta strømnettet og fakturere kunden, og at det har vært viktig for Datatilsynet at det fokuseres på sikkerheten.

Alt du må vite om AMS-strømmålerne
Denne er på vei ut. Innen 2019 skal alle ha automatiske AMS-målere.

Vanlige spørsmål om de nye strømmålerne

Ved starten av 2018 hadde 1,6 millioner AMS-strømmålere blitt installert ved norske målepunkter. Dette betyr at prosessen har passert 50% av de planlagte byttene.

Etter hvert som antallet nye strømmålere i norske boliger har økt, har også usikkerheten blant befolkningen blitt større. De største bekymringene er knyttet til stråling, prisøkning, hacking, feil avlesing og brannfare.

1. Elektromagnetisk stråling

Er strålingen farlig? Statens Strålevern sier nei. Tester foretatt i privatboliger høsten 2017 omfatter Nuri, Kamstrup og Aidon, utført av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), viser at strålingen ligger under én tusendel av grenseverdien. Les mer om testen her.

Hva er maskenettverk (mesh-nettverk)? I et maskenettverk har hver individuelle måler kontakt med flere andre målere i nærheten, dvs. at det finnes flere alternative kommunikasjonsveier. Dersom en enhet i maskenettet slutter å virke, vil nettet selv finne alternative ruter for å få frem informasjonen.

Blir strålingen farlig av slike maskenettverk? Undersøkelser foretatt av australske myndigheter konkluderer med at det ikke er farlig. De viser også til at strålingen fra AMS-strømmålerne er lavere enn den vi finner hos vanlige produkter som TV og radio. Les undersøkelsen her.

Kan man bli syk av strålingen? Ifølge en internasjonal undersøkelse fra 2015 er det ikke mulig å fastslå en sammenheng mellom helseplager og stråling som ligger så langt under grenseverdiene. Flere rapporterer imidlertid om sykdom som følge av eksponering, og pr juni 2017 hadde 944 personer levert legeattest på at de ikke kunne få installert AMS-strømmåler i frykt for helseplager.

Hva med senskader? Dette er naturligvis et vanskelig spørsmål, men man kan se på stråling fra mobiltelefon for å sammenligne. AMS-strømmålerne stråler i snitt en fjerdedel av mobiltelefoner, og det har ennå ikke blitt påvist noen farer knyttet til stråling fra mobil – selv etter så mange år. Les mer på hjemmesidene til Folkehelseinstituttet.

2. Prisøkning

Blir det dyrere strøm med nye målere? Dette er opp til markedet. Noen nettleverandører skal ha varslet om økt nettleie. Basert på uttalelsene til BKK, kan det bli aktuelt å differensiere prisen gjennom døgnet for nettselskap med liten kapasitet. Dette for å dempe belastningen i de verste periodene. Målet på sikt er at nettselskapene blir mer effektive og at nettleien blir lavere, men det finnes ingen garanti for dette.

3. Hacking/dataangrep

Kan AMS-strømmåleren hackes av uvedkommende? Ja. Men, de er underlagt de samme reglene for datasikkerhet og personvern som eksempelvis nettbankene. Det skal heller ikke sendes informasjon om hva du bruker strømmen til.

Har de blitt hacket? Delvis. Det skjedde i 2015 og 2016, da 250 000 ukrainske kunder mistet strømmen under et angrep på nettstasjoner, som rapportert av TV2. AMS-strømmålerne er bygget for toveiskommunikasjon, og har en bryter som lar nettselskapet kutte strømmen fra sentralen, altså uten at montør er nødt til å reise ut til boligen/målerpunktet. Dette kan være praktisk i nødstilfeller som feil eller overbelastning i strømnettet. Men, det kan også oppfattes som en svakhet i systemet som kan utnyttes av uvedkommende. Nederlands største kraftselskap beordret at denne funksjonaliteten skulle fjernes, og det var av frykt for at hackere skulle kunne koble ut strømmen til sluttkunden.

Hvem har tilgang til informasjonen om mitt strømforbruk? Nettselskap og eventuelle kommersielle aktører som du aktivt gir tilgang.

4. Feil avlesing

Hvordan kan man vite at måleravlesingen blir nøyaktig? Justervesenet stiller krav og fører tilsyn med målerne, slik at du som strømkunde skal få en korrekt regning. Nettselskapet er ansvarlig for at strømmåleren rapporterer riktig. Det skal foretas kontroller først 3 år etter produksjonsår, og deretter hvert 8. år. Dette ansvaret ligger hos nettselskapet (og blir stort sett utført i form av stikkprøver).

Mistenker du at måleren er unøyaktig, kan du kontakte nettselskapet for en kontroll. Hvis måleren viser feil, skal denne byttes kostnadsfritt for kunden. Hvis den imidlertid viser riktig, må kunden bære kostnaden knyttet til kontrollen.

5. Brannfare

Mange frykter økt brannfare ved at strømkunder vil legge strømkrevende aktiviteter til perioder hvor strømprisen er lav. Dette er et tenkt scenario i tilfeller der nettselskapet/strømleverandør differensierer prisen gjennom døgnet. Det er imidlertid mulig å se på muligheten for å forskyve aktivitetene litt, for eksempel ta å klesvasken mellom 18.00-19.00 fremfor mellom 17.00-18.00, som foreslått i denne TV2-artikkelen.

Andre spørsmål om AMS-målerne:

Må jeg betale for utbyttingen? Nei, det koster omlag 3500 å skifte utstyret, men denne utgiften dekkes av nettleverandøren din. Selve jobben tar normalt ca. 20 minutter.

Må jeg ha internett? Nei, det er nettleverandøren din som har ansvaret for dette også. De fleste leverandørene benytter et eget radionettverk som lar målerne kommunisere med en sentralenhet i nærheten. Denne sentralen kobles videre til hovedsentralen over mobilnettet.

Kan jeg takke nei?  I utgangspunktet er bytte av strømmåler obligatorisk, men det er mulig å søke om fritak hvis man er bekymret for stråling. Søknaden må begrunnes og dokumenteres. Ifølge Hafslund ligger strålingen fra deres måler (levert av Aidon) på under 1 prosent av grenseverdien på 4,35W/m2 målt fra én meters avstand.

Når skal måleren min byttes? Du finner en oversikt over utrullingen på nettsiden Ny Måler.

Må jeg bytte strømselskap? Nei, bytting av målerne er knyttet til nettleverandøren.